”Hvordan kan jeg bli en bedre klasseleder?” Er trolig et spørsmål som opptar de fleste PPU-studenter og lærere. I dette blogginnlegget vil jeg forsøke å trekke frem praktiske tiltak som kan bedre relasjonen mellom lærer og elev, og dermed gi et bedre læringsmiljø. Jeg vil også se på teorier som er relevante i denne sammenhengen. Selv jobber jeg i voksenopplæringen, og jeg er så heldig at de aller fleste deltakerne er motiverte og flittige, og det er vanligvis god arbeidsro i klassene. Det er uansett viktig med klasseledelse og med gode relasjoner mellom lærer og elever.
I 2009 samlet Hattie samlet over 800 metaanalyser av skoleelevers oppnåelse av læringsmål. I studien blir ulike aspekter ved undervisningen rangert. En av konklusjonene som Hattie trekker er at lærerens interaksjon med elevene er det som har sterkest effekt på elevens læringsutbytte.
Lærerens virkning på elevenes læringsutbytte, Hattie
(Jøsang, F., 2013)
Ut fra studien til Hattie trekker Thomas Nordahl i presentasjonen ”Hva har effekt på læring” (2012) frem følgende oppgaver for lærerens klasseledelse: 1) Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev, 2) Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner, 3) tydelige forventninger til og motivering av elevene og 4) etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil. Jeg vil ha disse fire punktene i tankene videre i innlegget, men fokus vil i hovedsak være på relasjonsbygging og hvorfor det er så viktig.
Relasjonsbygging
Jeg hadde før jeg startet på PPU-studiet gjort meg mine tanker om dette temaet. To ting var klart for meg: det er viktig å oppnå elevenes tillit og det er viktig å stille godt forberedt faglig.
Jeg jobber som vikar, og kan derfor være innom i mange klasser i løpet av en måned. Jeg kan nok være litt for ettergivende i starten, men jeg ”skjerper” reglene hvis det er noen som prøver å utnytte det.I noen tilfeller hvor jeg kun er inne i en klasse et par dager, tenker jeg at det er ok. Men når jeg skal være over lengre tid i en klasse, jobber jeg med å bli litt strengere, eller autorativ som er rette ordet å bruke. Figuren under viser ulike egenskaper. Vi ønsker autorativ ledelse, en ledelse med både varme og kontroll, i klasserommet.
Figur fra
Westrheim,S. (2015), PPU-samling, HSH.
En god måte å bygge gode relasjoner på, er å lære seg alle navnene til elevene og å bruke dem flittig. Når du underviser i norsk for andrespråklige kan mange og lange vanskelige navn være ekstra utfordrende. Selv bruker jeg navnekort de første dagene, og vanligvis har jeg navnene på plass etter en til to dager. Jeg bruker navnene deres mye, da lærer jeg dem fortere. Noen ganger lærer jeg meg navnene ved å repetere alle navnene etter hvert som de presenterer seg. Hvis elevene har nok norskkunnskaper, er det en god ide å gi dem i oppgave å fortelle litt om seg selv, helst skriftlig. Informasjonen vi får, kan vi bruke ved senere anledninger for å knytte kontakt med eleven. Det er også en god ide å finne ut på forhånd elevens nasjonalitet og de forskjellige språkene som han/hun snakker og gjerne mer informasjon om hjemlandet deres. Jeg har også merket at etter at jeg har begynt å ta meg god tid før jeg går fra klassen i pausene, er det flere som tar kontakt når de lurer på noe. D I tillegg fungerer lærer i norsk for andrespråklige litt som oversettere når det gjelder praktiske ting. Vi snakker med forsikringsselskap, vi oversetter tekstmeldinger fra telefonselskap og vi hjelper til med oversettelse av leiekontrakter. Det er viktig å være et medmenneske. Det har også gjort at unødvendige avbrytelser i timene er blitt færre. Spesielt på spor 1 har elevene en tendens til å avbryte undervisningen for å fortelle noe, for eksempel at de skal til tannlegen dagen etterpå.
I relasjonsbygging er George Meads speilingsteori aktuell. Den viser at læreren ikke bare er en faglig ressurs, men veldig ofte en ”significant other” eller en betydningsfull andre. Dette er en person som er betydningsfull for oss. Når vi speiler oss i andres reaksjoner på oss selv, er det reaksjonene til disse menneskene vi bryr oss om (Imsen, 2008, s. 419). Det er derfor viktig å være tålmodig og vennlig. Så klart må vi rose eleven, jeg skryter ofte av dem samlet. Men samtidig må vi se hver enkelt elev. Jeg hilser alltid på elevene, om det er i klasserommet eller andre steder.
Øyekontakt er selvfølgelig viktig. Jeg har en del ganger selv lagt merke til at jeg ser for mye mot en kant av klasserommet.
Regelledelse
Også i voksenopplæringen er det viktig med tydelige regler og rutiner. Spesielt gjelder dette på spor 1 hvor deltakerne ikke har særlig mye skolebakgrunn fra hjemlandet, og derfor kan ha problemer med å vite hvordan de skal oppføre seg i klasserommet. Hvis deltakerne kan nok norsk, kan de selv lage regler og rutiner for klasserommet. Reglene bør være positivt formulert. Som lærer er det viktig at jeg har en forutsigbar og konsekvent håndheving av reglene (Ogden, 2009, s. 141).
Forventninger til deltakerne og didaktisk ledelse
Et annet viktig moment er å være didaktisk klok og å ha en strukturert og tydelig undervisningsform. Solide faglige kunnskaper i fagene vi undervise i, er viktig, og også evnen til å kunne engasjere (Bergkastet, Dahl og Hansen, 2009, s. 61). Det er også avgjørende å ha tydelige forventinger til elevene, samtidig som man motiverer elevene (Bergkastet, Dahl og Hansen, 2009, s. 62). Av min praksisveileder har jeg lært hvor viktig det er å ufarliggjøre feil. Jeg fremhever at vi lærer av feilene vi gjør, og at jeg selv gjør feil. I mange klasser har jeg merket at mange elver blir modigere og mer engasjerte i timene etter at jeg har snakket om dette.
For meg er det av stor betydning å være godt forberedt, og å ha en klar plan for timene. Ved oppstart på dagen bør man sette opp dagens læringsmål: Hva skal vi lære i dag? Ved slutten av dagen, kan vi gjerne ta en oppsummering ved å spørre elevene hva de har lært i dag. Kanskje får det dem til å tenke litt ekstra. Ellers har jeg stor tro på variasjon i undervisningen.
Oppsummering
Det er opplest og vedtatt at klasseledelse er viktig for elevenes læringsutbytte. For meg er det viktigste å ha et godt forhold til elevene, og dette innebærer at de skal ha tillit til meg. Jeg har merket at det er ekstra positivt for relasjonen hvis vi finner på noe utenfor skolen. I noen klasser har jeg gitt elevene ”rebusoppgaver” hvor de har funnet svarene i butikkene på nærmeste kjøpesenter eller på biblioteket. Det er alltid populært. Jeg prøver ellers alltid å være på plass i klasserommet før elevene kommer. Jeg har selv jobbet på ungdomsskole og jeg skulle gjerne ha lest en del av denne litteraturen før jeg begynte der. Der er nok behovet enda større for en god klasseromsledelse, men jeg føler selv at jeg har hatt god nytte av denne gjennomgangen.
Litteraturliste
Bergkastet, I., Dahl, L., og Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget.
Imsen, G. (2008). Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget.
Jøsang, F. (2013) Med fokus på klasserommet. Hentet fra
Nordahl, T. (2012). Hva kjennetegner god klasseledelse? Hentet fra
http://www.udir.no/upload/laringsmiljo/konferanser/blm12/blm12_ thomas_nordahl.pdf
Ogden, T. (2009). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk.
PPU - læringsteori 
Dette er et godt blogginnlegg om klasseledelse fordi du knytter temaet klasseledelse og relasjonsbygging til nyere forskning innen pedagogikk. Det styrker innlegget at du referer til en så sentral og dagsaktuell forsker som Hattie. Gjennom å referere til Hatties forskning, får du også frem hvor viktig lærerens interaksjon med elevene er for elevenes læringsutbytte. Innlegget er videre godt fordi du kommer med konkrete eksempler på hva du i din hverdag gjør for å bygge relasjoner. Det er bra at du minner leseren om noe så enkelt, men allikevel så viktig; nemlig å lære seg elevenes navn for så å bruke dem flittig. I oppsummeringen skriver du at det er ekstra positivt for relasjonen at dere finner på noe utenfor skolen og at du alltid forsøker å være til stede i klasserommet før elevene kommer. Jeg kunne tenkt meg at du skrev om dette i hoveddelen av innlegget.
Takk for eit interessant og lesverdig innlegg om klasseleiing og relasjonsbygging! Som du sjølv seier er det opplese og vedteke at klasseleiing er viktig for læringsutbytet til elevane. Innlegget ditt inspirerer til refleksjon rundt korleis ein står fram som leiar og medmenneske i ein klasseromsituasjon. Særleg spennande er det å lesa om dine erfaringar frå vaksenopplæringa, der kvardagen nok er noko annleis enn på ein ungdomsskule. På ungdomsskuletrinnet er elevane sine kvardagslege utfordringar annleis enn dei du beskriv. Vidare likar eg korleis du gjev konkrete døme på korleis du jobbar med å vera ein «avgjerande andre»-person i dine elevar sitt liv.
Du fortel også om korleis du til tider på «skjerpa» reglane i klasserommet. Eg kunne ynskt meg at du gav konkrete døme på korleis du gjer dette reint praktisk, og kva som eventuelt vil vera konsekvensen om klassen skulle vera usamd med deg i behovet for skjerping.
Takk for fine kommentarer og innspill!
Angående den første kommentaren, så hadde jeg skrevet en del om dette i innlegget. På grunn av jeg hadde skrevet alt for langt, ble dette redigert vekk. Jeg skriver derfor litt om dette i denne kommentaren. De «utfluktene» jeg har hatt med mine deltakere har vært på biblioteket og på kjøpesenteret. Til begge utfluktene hadde jeg laget en form for rebusoppgave. På kjøpesenteret skulle de finne fem ting de ikke kunne det norske ordet for i totalt seks forskjellige butikker. De skulle også skrive ned prisene. De var kjempeivrige og alle gjorde det de skulle med et stort smil. Etterpå gikk vi gjennom alle ordene samlet, og vi fikk mange nye ord i ordbanken vår. Dette ga en veldig god tone i klassen, de syntes det var så kjekt. At vi etterpå laget en slags «kortstokk» (et bildekort og et tekstkort) med navn og pris på de forskjellige tingene, gjorde kanskje sitt til at det ble ekstra populært. Disse har jeg senere brukt mye i klassen og også i andre klasser. Ang. det å være til stede i klasserommet før deltakerne, så mener jeg det er viktig også for å være et godt eksempel. På andre skoler jeg har vært, har jeg lagt merke til at en del lærere er veldig sene med å gå til timene. Jeg synes det er å vise lite respekt for elevene/ kursdeltakerne. I tillegg har jeg alltid mange filer som jeg skal åpne før timen begynner for å værer klar til timen begynner (lærebok og evt. arbeisbok på smartboard og evt. powerpoint- eller andre filer). Dessverre blir jeg ofte sittende med ryggen til når de kommer fordi jeg holder på med dette, men jeg prøver å snu meg i blant for å si god morgen. Veldig mange står også klar utenfor klasserommet og venter, så de fleste får jeg hilst på da.
Angående skjerping av reglene så har det gått greit i de tilfellene jeg har følt det har vært nødvendig.
Reglene er for eksempel at deltakerne skal ha mobilen på lydløst, men jeg har ikke vært så nøye med å etterfølge dette i klasser hvor jeg har bare vært inne noen dager. Det er veldig ulikt hvilke regler som er «iverksatt» i ulike klasser, og jeg mener det har å gjøre med hvor «strenge» lærerne er i disse klassene. Jeg har derfor ikke lyst å komme inn å lage nye regler, hvis dette bare er for et par dager. I den ene klassen som jeg etter hvert skulle ha i fire uker, følte jeg at jeg måtte gi beskjed. En av deltakerne fikk hele tiden telefonsamtaler og ringelyden var ekstremt høy og plagsom. Jeg forklarte til henne i en av pausene at hun måtte sette telefonen på vibrering, og at hvis ikke det var veldig viktig, måtte de ringe henne i pausene. Andre ting som må skjerpes inn noen ganger er forsentkomming og føring av fravær. Hvis en deltaker kommer for sent et kvarter flere dager i uken, skal dette føres som en time fravær (noen vil da få trekk i utbetaling).Dette er noe jeg har gitt beskjed om når jeg ser at noen hele tiden kommer for sent, og jeg gir dem en sjanse til å forbedre seg. Det har gått veldig greit, og de skjerper seg når de får klar beskjed om dette.